24.09.2009

Ikea

Gårsdagen inneheldt ei fantastisk fin utflukt til Bergen sitt beste kjøpesenter med gode vener. Ein heilaften på Ikea er ikkje til å kimse av. God mat, god stemning og billege telys.


Ikkje alle har fått med seg at eg er verdas beste ikea-kompanjong. Etter i går er ingen lenger i tvil. Grunnane til at eg er verdas beste ikea-selskap er mellom anna at eg alltid har mat og vatn i veska (ikea kan vere utslitande!), ekstra kle, har god oversikt over kvar alt ligg og at eg spanderer is og pølser på alle som gidd å vere med meg (les: hjelper meg å bære alt heim).


Tidlegare turar har og sett spor etter seg på Ikea. M, som eg lokka med ein anna gong ved hjelp av gratis buss og is, var gjerrig nok til å fylle iskjekset sitt to gongar. Etter kort tid kom dette skiltet opp ved softismaskina:

Husk dette neste gong, born!

Takka vere at E hadde bil i går kveld, takka vere denne ordninga, kunne vi handle av hjertens lyst, og sleppe å atelete på at vi skulle slå til tilfeldige bussmedpassasjerar i fjeset med tørkestativ og fredsliljer på veg heim.



Dette er kun E sine varer. Greit å ha bil.


Ein anna årsak til at eg er verdas beste ikea-selskap, er at eg tek ansvar for stemninga. Difor hadde eg denne gongen med nylaga quiz , beståande av 16 ikea- eller meg-sjølv-relaterte spørsmål, av varierande vanskegrad, i tillegg til nokre lurespørsmål. Responsen var 67 % positiv, men endra seg til 100 % då det vart utropt premie både til 1. plassen (I med 7 poeng) og til den delte 2.plassen (M og E, 6 poeng).


Har eg ikea-seng? Spør I, E eller M, dei veit det no!


Mitt siste tilskot til hushaldninga er denne skittentøyskorga, som ikkje er vanskeleg å montere, men som burde kome med risiko-for-høg-støy-merking. Ikkje noko kveldsarbeid.

Bråkete skittentøyskorg


Ein heilaften på Ikea innebær at ein ikkje får gjort alt det andre ein skulle ha gjort. Difor må denne posten, skriven på morgonen, vente til kvelden men å bli publisert, fordi eg må gjere førebredelsane til innlegget vi skal halde på forelesninga idag.




(Red. anm: Eg rakk ikkje ein gong å gjere forbredingane før eg plutseleg måtte spurte til bussen. Ja, bokstaveleg talt spurte. )

Ingen kommentarer: